I skrivende stund er det nokså nøyaktig 25år siden Stortinget bevilget penger i statsbudsjettetfor 1987 (i St.prp. nr. 1 1986-1987) til opprettelsen av det som ble kalt Teknologistudier på Kjeller, i tilknytning til de store forskningsmiljøene i Kjeller-området, dvs. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Institutt for energiteknikk (IFE) og Televerkets forskningsinstitutt (TF). Dette var et ledd i arbeidet med å øke den nasjonale utdanningskapasiteten på cand.scient.- og siv.ing.-nivå, særlig innen elektronikk og informasjonsteknologi (IT). En forutsetning var at lærerkreftene i stor grad skulle være forskere fra Kjeller-miljøet knyttet til Universitetet i Oslo (UiO) i bistillinger som professor II. I 2012 har det som nå heter UNIK – Universitetssenteret på Kjeller – vært i virksomhet i 25 år.
UNIK kom raskt i gang, og dette skyldtes flere forhold. For det første hadde Kjeller-instituttene lang erfaring med kursing av egne ansatte, og med undervisning og veiledning av universitetsstudenter. Dernest var planleggingen av UNIK solid og detaljert, utført av et interimsstyre under ledelse av direktør Erik Klippenberg ved FFI. Sist men ikke minst, så var det gjort et betydelig arbeid på den politiske siden, både lokalt, fylkeskommunalt, blant stortingspolitikere, og i Kirke- og undervisningsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Samtlige var positive til å utnytte kompetansen på Kjeller i undervisningssammenheng. Den første UiO-studenten med studieplass på UNIK, fikk sin mastergrad i 1989, og den første doktorgradsstudenten forsvarte sin avhandling i 1993. I 1995 kom NTNU med i samarbeidet om UNIK, på lik linje med UiO.
UNIK kan kanskje også betraktes som en videreføring av IT-samarbeidet mellom Kjeller-miljøet og Oslo fra begynnelsen av 1970- tallet. Dette samarbeidet ble hetende Regneanlegget Blinder-Kjeller (RBK). I 1964 hadde FFI og daværende Institutt for Atomenergi (nå Institutt for energiteknikk) etablert et felles regneanlegg på Kjeller. I begynnelsen av 1970-årene ble Meteorologisk institutt og UiO med på anskaffelse og drift av et nytt, felles og den gang Nordens største elektroniske dataanlegg, som det het, samme sted. Regnemaskinen som var grunnlaget for dette omfattende samarbeidet, en Cyber 74-maskin, hadde en primærhukommelse på 132k 60-bits ord og kostet 19 millioner kroner. (Det har skjedd en del på IKT-fronten siden den tid.) Da RBK-samarbeidet ble avsluttet for 25 år siden, flyttet UNIK inn i RBK-bygget. Det hører også med til historien at det var omtrent i de samme lokalene, nærmere bestemt på NORSAR i det samme bygningskomplekset, at den første norske forbindelsen til det som etter hvert skulle bli til Internett, ble etablert.
UNIK må betraktes som en nyskapning innen universitetsmiljøet i Norge. Man kan kanskje kalle det en «invers SINTEFmodell». Til grunn for begge stiftelsene ligger ideen om å utnytte synergien mellom akademisk forskning, utdanning, og anvendt forskning, eller samspillet mellom vitenskap og teknologi. Men mens forskningsstiftelsen SINTEF etablerte seg på et universitetsområde, har UNIK etablert seg på Kjeller-området, siden det ikke var så realistisk å flytte Kjeller-instituttene til Gaustadbekkdalen eller Gløshaugen. UNIK kan således betraktes som UiOs og NTNUs «ambassade», eller «forlengete arm» på Kjeller.
Konseptet må kunne sies å være meget vellykket og livskraftig. Siden oppstarten har til sammen vel 600 studenter ved UiO, NTNU og andre samarbeidende universiteter fått undervisning og veiledning for sin master-, cand.scient.- eller diplomgrad ved UNIK, og tilsvarende har vel 100 stipendiater fått veiledning for sin ph.d.-grad ved UNIK. Oppgavene har typisk vært anvendte problemstillinger som er utført ved Kjeller-instituttene, ved UNIK selv, eller hos samarbeidende næringsliv. Og dette har gitt samfunnet, næringslivet og instituttene motiverte personer og arbeidskraft med en god skolering innen relevant vitenskap og teknologi.
 
Stian Løvold
Administrerende direktør
|